Jaja, tiden tikker og går.

For tiden går det veldig greit. Været er rett og slett strålende, om noe kunne vært for strålende, ville jeg her hatt en anledning der dette kunne passet.

For tiden driver vi og trener til eksamen, som vi skal ha torsdag til fredag, og endelig skal vi få gjennomført det vi har drevet og trent på i flere måneder. Det denne eksamenen går ut på er at vi reiser på øvelse. Vi skal etablere hjelpeplass, drifte denne, få pasienter osv. Det vi måtte gjort i reelle situasjoner. I tillegg skal evakueringslagene i troppen (ambulanser), drive sine tester. Og hvis alle klarer å bestå, vil troppen vår bli godkjent. Dette kan bli gøy, og forhåpentligvis vil alle lagene bestå, slik at vi kan si oss ferdige med dette opplegget.

Når vi så kommer tilbake igjen på fredagen, sånn ca i 6-tiden på morgenen, og er gode og trøtte, har vi med å spise, få på plass utstyret og gjøre oss klar til neste post på programmet. Klokken 0900 har vi nemlig avmarsj, og skal ut og gå 30km med 11kg pakning, dette skal vi gjøre som samlet tropp. I mål venter gulroten på oss, for når vi kommer frem får vi nemlig perm. Og ruben, denne helgen kommer eg hjem. Og etter en liten uke til, har jeg jammen meg langperm.

Ting begynner nå å nærme seg slutten for livet i vår kjære hovedstad. Den 17-18 mai, går jeg kanskje min siste vakt, da jeg er 2.reserve. Forhåpentligvis vil ingen bli syke eller fraværende, og jeg kan få fri :D, og da er jo allerede min siste vakt gått.

Etter langpermen vil det bare være litt over en måned igjen til vi dimitterer, noe som ikke er direkte dumt. Datoen for dette vil mest sannsynligvis ligge et sted mellom 4-7 juli, og jeg flytter da hjem til mitt kjære hjemsted.
Selv om ting går mot slutten, har vi en del igjen å utføre. Garden fyller i år 150 år, og dette må selvfølgelig markeres på forskjellige måter. Bl.a skal garden for første gang ha kongens inspeksjon på slottsparken, og alle gardister skal stilles opp her ute, det kan bli morsomt. Har ikke kontroll på alt som skjer, men vi får ta det som det kommer.

Igår klarte jeg å miste kameraet mitt i bakken, uten å tenke mer over det la jeg kameraet som vanlig inn i skapet. Da jeg skulle legge bildene jeg hadde tatt inn på maskinen, ville plutselig ikke kameraet gå på lenger, da strømmet det ikke akkurat gledestårer nedover mitt kinn. Dette vil nok desverre føre til at jeg ikke får tatt bilder under torsdagens øvelse.

Uansett har jeg fått kopiert litt bilder av noen andre fra troppen, og skal for syns skyld legge ut et lite bilde som ble tatt da vi kom marsjerende inn til vår første vakt på slottet. En spennende dag, og disse spennende dagene nærmer seg heldigvis slutten! :D


Heh, vi ble kanskje litt små i den store sammenhengen, og det er vel kanskje det vi føler, et bilde sier visst mer enn tusen ord har jeg hørt. Og plutselig husket jeg en ny side ved alt vi gjør. :D

Jaja, dere får kose dere alle sammen, love you all!!!! Ha et fint liv og forlat vettet i bagasjerommet. "Den som ikke tenker, har absolutt ingen lenker ;)", husk dette...