Da var det helg igjen, faktisk en ganske historisk helg. Der har seg nemlig sånn, som kanskje du vet, at denne helgen er den siste helgen i Huseby leir i Oslo. En ganske merkelig, men deilig tanke. Det er ganske sprøtt at man ikke skal gå i grønn uniform mer, ettersom vi leverer inn alt utstyret på mandag, og da går de 2 siste dagene vi har igjen i sivilt, utenom en oppstilling vi skal ha med gardesjef på tirsdag i paradeuniform.

Et ganske spesielt år er så godt som slutt, og det kommer nok til å bli ganske merkverdig å komme tilbake til det sivile liv og være sin egen herre. Ikke lenger trenge å ha folk som bestemmer alt du skal gjøre, hvordan du skal gjøre, hvilke klær du skal gjøre det i, når du skal gjøre det osv. Man kan faktisk begynne å bruke hodet sitt litt selv igjen. Man skal ikke lenger bo på rom med 12 andre gutter, som man går oppå døgnet rundt, innlåsing av ting i skap slipper man og. Så til tross for at man reiser fra folka man har vært med i et helt år (og sikkert andre ting man kanskje kommer til å savne), gleder jeg meg ganske mye til å dimme. Dette er det store målet vi har sett frem til helt siden 26.juli 2005, og når det nesten er her, skjønner man det nesten ikke.

Den siste uken har gått med til pakking av utstyr og vasking, før vi forlater leiren må vi passe på at alt ser fint ut etter oss. Vi skrubber vegger, tak, gulv, rett og slett alle mulige steder, pluss litt til.

Når jeg kommer hjem har vi planlagt å ha en liten felles dimmefest for meg, Ole Bjørn og Ruben. Forhåpentligvis blir det fint vær, da kan vi grille og kose oss. Vil du være med og er redd for å ikke bli invitert, er det sikkert bare å gi en liten beskjed. Etter dette skal jeg og Ruben reise på sykkeltur, et ganske sykt prosjekt for å si det mildt. Vi skal enten sykle til Østlandet, eller så sykler vi til midt på Norge, kutter ned til Kristiansand og sykler så kystveien tilbake til Bergen. Ingen av oss har syklet på lenge, så dette kan bli ganske spennende (Ruben hadde visst prøvd seg på sykkelen her en dag, med et ganske spennende resultat, se rubens nettside). Hvis noen av dere har noen gode tips, om alt mulig vi kan få bruk for, tar vi imot tips med stor glede. For å si det rett ut har vi egentlig ikke peiling på slike sykkelprosjekt som dette, kanskje er det det som gjør det litt ekstra spennende. Det finnes kun et mål, å overleve.

Nå sitter jeg her på kuben på naborommet, hvor det plutselig har kommet trådløst nettverk med internett, det er vel noen nabobygg, dette er slettes ikke dumt. Om noen timer skal vi ha dimmefest, så ting kommer nok til å gå litt over styr ikveld, kan bli spennende.

Det får være nok for denne gang.