Det er ganske deilig å kjenne at man på nytt lever. Idag har jeg hatt en ganske rolig dag, uten mas og kjas og gnæging. En hel dag med bare meg selv. Det er ganske herlig, å ha slike stunder, hvor man bare lever, uten å tenke, uten å planlegge, hvor alle tannhjul slutter å gå, men alikevel fortsetter, sakte men sikkert. Det er lenge siden jeg har hatt en slik stund nå, noe som gjorde det hele litt ekstra godt.

Jeg er ferdig med et helt år i garden, det er egentlig ganske deilig, samtidig som det ennå ikke har gått helt opp for meg, at alt og alle man har levd tett på, fort og gæli blir revet bort. Året har nesten vært som et lynnedslag, som kommer fort og slår hardt til, og plutselig er det borte igjen. Heldigvis slår ikke lynet ned to ganger på samme plass.

Er litt i det tenkende hjørnet idag, hvor man på denne tiden av døgnet kunne lagt seg ut på marken og kikket på stjernene til man ville forsvunnet bort i drømmenes verden. Men på en plass som dette hvor det meste man får se er skyer, blir det ofte til at man ikke legger seg ute og kikker på stjernene. Selv synes jeg at dette kan sammenlignes med livet. Som regel ser man ikke så langt frem, de gråe skyene ligger som et slør, tykke og gråe. Noen ganger klarer heldigvis ikke skyene å holde sammen lenger, og man skimter noe som ligger lenger bak, store stjerner, men på grunn av avstanden blir små og totalt frarøvet alle detaljer, men alikevel stråler ut en masse lys. Men som igjen blir tildekket av den gråe, tunge massen som flyter inn. eldigvis finnes det en som tar oss på den andre siden av denne klumpen med total blindhet.

Når jeg ligger her på gulvet, nærmest under bordet i stua og skriver, kommer jeg til å tenke på små mus, og faller i å sammenligne meg selv med disse. Små mus som iler mellom sine små musehull, hvor de gjemmer seg for alt og alle, og hvis musen våger seg utfor sine vegger å få tak på en liten ostebit, tar det ikke lang tid før den piler tilbake til sitt lille hull, og sparer på ostebiten helt til den nesten er råtten, først da er tiden inne for å komme seg ut og finne en ny. Etter litt tenking føler eg meg kanskje ikke helt som en mus alikevel, uansett en litt morsom tanke.

Idag er de fleste tanker ganske tomme, så får du ingenting ut av å lese dette, har du ikke feilet på noe området, men rett og slett bevist at visse ting her i livet er, og kanskje bør være (?), uten mål og mening.

Egentlig er jeg på vei i seng, men når man ligger på gulvet, hører på deilig musikk, og lever seg bort i en annen verden, er det ikke mye man tar seg til. Kunne lugget her i alle evigheter, men tror ikke det ville blitt mye nytte i det til slutt. Alikevel skal jeg nytte sjansen til å la musen komme ut av hullet, og legge ut dette uten noen form for sensur eller ettertanke, den skal dere få lov til å ta dere av ;)